HVEM ER JEG

Det var Zorro, min første egeneide hest, som ledet meg inn på reisen om håranalyser for hest. Det var denne trass-pompen av en lyngshest som fikk meg til å innse at jeg kunne bidra til bedre hestehelse og mer kunnskap ut fra min bakgrunn og lange erfaring.

Jeg heter Sissel, opprinnelig fra Nes i gamle Akershus. Hatt mitt liv og virke i Nord-Norge i over 30 år. I 2021 flyttet jeg sørover til Hamar, og begynte for alvor å fokusere på håranalyser av hester.

Hester har vært en stor og betydningsfull del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Min første ukes-rideleir var som 6-åring, og på nabogården hang jeg i stallen så snart jeg hadde mulighet. Der drev de både med travsport og avl, og jeg fikk tidlig ansvar for både hest i trening, og for stallarbeid. Jeg hadde gode mentorer underveis.

Jeg er nok født nysgjerrig og gravende, og har alltid villet vite hvordan ting henger sammen og hvorfor det blir som det blir. Min første jobb var som journalist i lokalavisen. Denne førte meg til ny avisjobb i Nord-Norge og her møtte jeg en naturterapeut som ytterligere pirret nysgjerrigheten min av å finne ut av hva som er årsak til helseutfordringer. Det ble først BI med økonomi, organisasjon og ledelse, og så naturterapi-studier med medisinske fag, før jeg etablerte min første klinikk i Finnsnes, Troms i 1993 - fremdeles i full drift.

Min CV bærer preg av utdannelse styrt etter stadig behov for mer viten på leting etter sammenhenger og svar. Jeg er sertifisert håranalyse-terapeut siden 1995 og har utdannelse innen bl.a. kost-ernæring og ortomolekylærmedisin, akupunktur, psykologi og organisasjons- og ledelsespsykologi, samt styrelederskole.

 Zorro kom til oss, meg og min hesteinteresserte datter, i 2006. Da var han 10 år. Han var underernært, tufsete og tynn, uten livsgnist eller -glede. Dette endret seg heldigvis raskt med nok mat, og en god dose kjærlighet og omsorg. Da viste han seg å være en viljesterk, utfordrende og smart hest, med glimt i øyet og mye humor. Han hadde en mild grad av patellaopphaking (catching), og etter noen år som dressur- og spranghest, fikk han forkalkning. Veterinæren var negativ, og ga han dødsdommen våren han ble 16 år. Avlivning ble bestemt til høsten, han skulle få sommeren på å kose seg og leve livet. Og leve skulle han, for hele sommeren gikk med på å prøve og holde trass-pompen innafor gjerder og på bakkenivå. Han var så tydelig, han var ikke ferdig. Så vi brettet opp armene, og gikk til verks. Jevnlige håranalyser, nøye oppfulgt med kosttilskudd, tilpasset bruk og ut på utegang, som han likte aller best. Og det virket. 
Ett år etter dødsdommen, hadde vi bremset ned utviklingen av forkalkning, og veterinæren kunne ikke se forskjell fra året før.
Zorro fikk 12 ekstra år, riktignok som turhest og pensjonist, men han var sjefen i flokken og fikk bestemme selv til siste slutt. 

Hesten har vært den røde tråden i livet mitt og ledet vei til både til å eie hest, etablering av reiselivsselskapet Viking Horses AS og tillitsverv i Norges Rytterforbund på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå gjennom 20 år, samt flere perioder i dyrevernsnemnda med hest og smådyr som fokusområder. Idrettspolitikken førte meg inn i lokalpolitikken, og der har jeg noen tillitsverv også i min nye hjemkommune, Hamar.

 Så tusen takk, Zorro, for at du ledet meg i riktig retning og en stø kurs.